Stilsikker generasjon?
Greit, vi kan alle ha stilmessig dårlige dager eller perioder, men enkelte rundt meg ser ut til å ha gjort det til en livsstil å kle seg - la oss være ærlig - rett og slett grusomt, og de trykker motehistoriens minst stilige plagg bokstavelig til sine bryst. Fleecejakker, for eksempel - det må vel være en av oljealderens minst heldige oppfinnelser? Det verste er at det slett ikke bare er middelaldrende grilldresspar som ifører seg de syntestiske hylstrene, i dag har jeg sett et busslass med unge jenter ikledd ufikse fleeceplagg med glidelås. Flere av dem hadde komplettert antrekket med en tilårskommen joggis uten form - attpåtil med sokkene utenpå buksen! Prikken over i-en var som oftest et par ihjelgåtte sneakers og minst en av dem jeg så, hadde avsluttet antrekket med en lekker plastveske fra ONLY.

Hva er det som skjer?
Skal ikke tenårene være en blomstringens alder der det er se og bli sett og hvor stil og mote er alfa og omega? Selvfølgelig, jeg mener ikke at alle kan - eller bør - være oversminkede vestkant-babes som ser ut av kloninger av sine bestemødre der de tripper selvsikkert av gårde med sine perler og silkeskjerf. Men det finnes vel noe mellom boms og wanna-be-desperate-housewife? En stil der det i allefall ser ut som om du bryr deg ørlite grann? Hva skjedde med å saumfare motebladene etter ideer og antrekk som kunne gjennomføres på tenåringsbudsjett? (Igjen, jeg refererer ikke til de påståtte skyhøye ukelønningene utlevert i tusenlapper til bemidlede tenåringer fra bedre strøk i hovedstaden.)

Politisk fanesak?
Kanskje det kan være en idè med abonnement på VOGUE og Det Nye på blå resept for landets stilusikre tenåringer? Det er folkehelsetiltak i praksis, det finnes vel knapt tydeligere sosiale selvmord enn fleecejakker og halvfett hår og et stilskifte kan få positive ringvirkninger både for selvtilliten og den psykiske helsen.

Noe å tenke på for de rød-grønne?