Det er lett å bli forvirret i kalorijungelen. Ekspertene lærer deg mer om maten du inntar.
Unngå å falle i kalorifellene
De siste årene har vi hatt Fedon-bølgen gående, det snakkes om steinalderdietter, Atkins-kurer og speltbrød-dietter. Ikke bare skal man endre kosthold, man skal holde styr på fett, karbohydrater, sukker og saltinnhold. Men det første mange prøver på når de vil bli bevisst på hva de spiser og gå ned i vekt, er ren og skjær kaloritelling. Er alle kalorier like eller er det noen som er bedre enn andre? Hvilken kunnskap trenger man for å benytte seg av metoden? Her får du vite hva ekspertene sier om de magiske kaloriene og tellingen av dem.
Kaloritellingens historie
Menneskene har ikke telt kalorier for alltid, selv om det noen dager føles som om du har gjort det. Kalorier og kaloritelling ble populært ved begynnelsen av det 20.århundre, da vitenskapsmannen Wilbur Atwater fant opp en maskin han kalte "kalorimeteret".
Han oppdaget at da han puttet mat inn i maskinen og deretter brant den, kunne han måle asken og finne ut hvor mye energi som var forbrent og dermed anslå energiinnholdet i maten. Ideen hans ble populær og flere og flere begynte å telle kalorier. Ved hjelp av Atwateres kaloritabeller målte de hvor mange kalorier de konsumerte når de spiste spesielle matvarer og hvor mye de forbrant da de utførte forskjellige aktiviteter.
En rekke bøker om emnet ble utgitt i første del av århundret og påstanden om at alt handler om kalorier har fulgt oss siden.
Kaloritelling - teller hver kalori?
- Når det gjelder vekt, er en kalori alltid en kalori, sier Lisa R. Young, lege og forfatter av boken The Portion Teller Plan: The No Diet Reality Guide to Eating, Cheating, and Losing Weight Permanently. 
- Men det finnes en rekke grunner til å velge mat ut fra andre kriterier enn bare kaloriinnholdet, sier Young. Hvis maten inneholder fiber for eksempel, vil du holde deg mett lenger. Dette kan forhindre at du småspiser for å føle deg mett, forklarer Young.
Velg mat som gir metthet lengre
- En av fordelene ved å velge frukt, grønnsaker og annen mat med lavt fettinnhold, er at du får "mer for pengene", sier kostholdseksperten Betsy Klein til mdweb.com.
- Karbohydrater og protein har 4 kalorier per gram, mens ulike fettyper har mer enn dobbelt så mye, hele 9 kalorier per gram. I alkohol finner du 7 kalorier per gram, påpeker hun.
- Hvis du teller kalorier for å ta av noen kilo, men samtidig spiser mat med høyt fettinnhold som bacon eller ost til frokost, kan du i teorien konsumere halvparten av det anbefalte kaloriinntaket ditt før lunsj, understreker Klein.
- Velger du derimot karbohydrater og proteiner til frokost, som for eksempel en eggehviteomelett med sopp, løk og paprika og kanskje litt lett-ost, har du flere kalorier å gå på i løpet av dagen, foreslår kostholdseksperten.
Hvorfor er kaloritelling så populært?
- Vi mennesker liker når ting virker enkle å gjennomføre, sier Betsy Klein.
- Å telle kalorier er mye enklere enn å faktisk sette seg inn i og forstå den effekten ulike typer mat har på kroppen vår. Kalorier er viktig, men viser forteller langt fra hele bilder, understreker hun.
- Mat trigger hormoner i kroppen vår, kan hun fortelle. Noen hormoner sier : " Lagre fettet!", andre sier "Frigjør sukker!", mens atter andre sier "Bygg muskler!".
Undersøkelse etter undersøkelse viser at dietter basert på det samme antallet kalorier, men inneholdende ulike mengder fett, proteiner og karbohydrater, gir ulike resultater når det kommer til vekttap.
Hvorfor det er vanskelig å telle
Det er også svært vanskelig å telle kalorier helt nøyaktig. En amerikansk undersøkelse viste at 67% av de spurte tok hensyn til kalorier når de handlet, mens hele 9 av 10 ikke hadde peiling på hvor mange kalorier en egentlig trenger i løpet av en dag. Det er også svært vanlig å telle feil i forhold til det vi spiser, flere undersøkelser viser at både menn og kvinner tror at de inntar færre kalorier enn de virkelig gjør.
Og hvor setter de ekstra kaloriene seg? Rundt midjene våre. I følge en rapport offentliggjort av Statens Råd for Ernæring og Fysisk aktivitet (SEF) i 200, har norske menns gjennomsnittsvekt økt med 9,1 kilo siden 1960, fra 76,9 til 86 kilo. Også for kvinner er trenden den samme, for samme periode har gjennomsnittsvekten økt med 3,7 kilo, fra 65,8 til 69,5 kilo. Ser man rundt seg, er det sannsynlig at disse tallene øker med alarmerende effekt.
Sunne alternativer vanskelig tilgjengelig
Det er mye som jobber i mot den som vil være sunn og slank. I ekte amerikansk stil, ser vi stadig at også utsalgsteder i Norge tilbyr store menyer og porsjoner til gunstige priser. For ikke å snakke om tilgjengeligheten på usunn mat: I Oslo finner du en 7-Eleven eller Deli de Luca med disken bugnende av pølser og søtsaker på hvert gatehjørne, åpent hele døgnet. Heldigvis ser det ut som om slike steder tilbyr litt sunnere varianter etterhvert, men det er en langt igjen før det sunne utvalget blir like godt.
Undersøkelser viser også at det er vanskeligere å gjøre et riktig anslag av hvor mye kalorier en får i seg, jo større porsjonene er. Til og med kostholdseksperter kan ha vanskeligheter med dette. I en studie ble 200 kostholdseksperter vist 5 forskjellige måltider som blir servert på typiske amerikanske restauranter: Lasagne, Cæsarsalat med kylling, tunfisk-sandwich, biff-tallerken og hamburger med løkringer. Deres anslag over hvor mye kalorier hvert av måltidene inneholdt, var ofte helt uriktig. Noen av måltidene inneholdt så mye som dobbelt så mange kalorier av det noen av ekspertene anslo.
Hvorfor fortsetter vi med kaloritelling? Vi er tross alt en nasjon som liker slagord som "Det enkle er ofte det beste". Kalorier inn, kalorier ut - det høres så enkelt ut.
Alternativer til kaloritelling
- I stedet for å telle kalorier, spis mindre porsjoner. Det kan virke grunnleggende og selvfølgelig, men det kan faktisk være lett å glemme at større porsjoner inneholder mer kalorier. Ikke legg for mye opp på tallerkenen. Mange av oss er lært opp til å spise opp det som er på fatet og da gjør vi det, selv om vi egentlig er mett. Hvis du vil være sikker på å bli mett, spar i allefall ikke på grønnsakene. Grønnsaker har svært lavt kaloriinnhold i forhold til mange andre varer og du kan fråtse med god samvittighet. En kopp brokkoli har for eksempel bare 31 kalorier, mens den samme mengden sjokoladeis inneholder 285 kalorier.
- I stedet for å telle kalorier, kan du velge mat som faktisk bruker kalorier. Finnes det da?? Ja, det finnes matvarer som du bruker mer energi på å forbrenne og fordøye. Kaloriforskjellen mellom en skive hvitt brød og en grovbrødskive er ikke veldig stor, men fullkornsbrød forbrenner nesten "seg selv" på sin vei gjennom fordøyelsessystemet. Hvis du da legger inn mye matvarer som krever litt av kroppen for å fordøye, i hovedsak mat med høyt fiber - og proteininnhold, "sparer" du 12-15 kalorier i hver dag. Høres kanskje ikke så mye ut, men det tilsvarer en 4-5 minutters gåtur. For deg som har en stillesittende jobb eller dårlig tid, kan dette være gode nyheter. I tillegg er mat som har høyt fiberinnhold også den besten maten for deg helsemessig.
- I stedet for å telle kalorier, sørg for at du konsumerer de rette kaloriene. Svært mye av det totale kaloriinntaket til nordmenn kommer fra brus, godteri, desserter, kaker og alkoholdholdige drikker. I tillegg er vi glad i chipsposene til Kim`s og Maarud - og ikke lenger bare på lørdagskveldene.
Når det kommer til vekten din, er en kalori en kalori uansett. Men det vil alltid være bedre å velge næringsrik mat som gjør noe for kroppen din når du bruker av dagens "kaloribudsjett." Næringsrik mat som frukt, grønnsaker og fullkornsprodukter kan forebygge hjerteinfarkt, kreft og diabetes, mens de mindre sunne matvarene som godterier, brus og hvitt brød på den annen side kan føre til de samme problemene.
Konklusjonen? Du trenger ikke å telle alle kaloriene du inntar, men du bør la alle kaloriene telle.
Kilde: mdweb.com